Tro på hva?

Hva tror jeg på?
Jeg er kristen. Jeg tror på Gud, og på Jesus, at Jesus var sendt av Gud for å frelse menneskene fra synd, slik at vi kan leve evig sammen med Gud. Jeg tror at det som står i Bibelen er Guds ord til oss.

I «Jesusteltet» under russetreffet i Harstad snakket jeg med en russ, og da stilte jeg ham det spørsmålet. Hva tror du på?
Han svarte at han tror på mennesker. Han tror på familien sin, på det de hadde lært ham.
Jeg tror at det er mange som sier: «Jeg er ikke kristen. Jeg tror på ... mennesket.»

For meg er dette et underlig svar. Hva er det egentlig man tror på da?

Ordet tro er ganske lite konkret. Det tilhører dessuten to ordklasser, man kan både tro og ha en tro. For meg er ordet på en måte tredelt.

For det første handler det å tro om å gå ut i fra at noe er sant, noe man egentlig ikke kan vite. For eksempel sa jeg selv: «Jeg tror at det er mange som sier ...» fordi jeg egentlig ikke vet det. Og jeg har aldri sett direkte vitenskapelige beviser for Jesu frelse på en slik måte at jeg kan si at jeg vet at det er sant. Men jeg tror.

For det andre handler det å tro om å ha tillit til noe. Jeg har tillit til at det jeg tror på er sant, jeg stoler på det. Tilliten gjør at jeg kan være trygg på å bli hørt når jeg ber til Gud. Jeg har tillit til, jeg stoler på, Guds løfter gjennom Bibelen.

Det tredje er hva troen får meg til å gjøre. Det at jeg tror på Jesus og har tillit til ham og hans ord, gjør at jeg gjerne vil følge disse ordene. Jeg har tillit til at den måten Jesus vil at jeg skal leve på er den beste, derfor ønsker jeg å leve på denne måten.

Men hvordan tror man, hvis man tror på mennesket?

1. Jeg vet at mennesker finnes. Jeg ser dem hver eneste dag. Og enda verre: Jeg er et menneske selv - hvorfor skulle jeg da være i tvil om dette? Når det gjelder familien min, og det de lærer meg, vet jeg det også. De har sagt ting en del ganger nå, så jeg har nok hørt det.

2. Det er fint å kunne ha tillit til mennesker. Jeg har tillit til mange, men andre er det verre med. Jeg har hørt et eksempel på en i førsteklassen som har skyldt en annen 300 kr i over et år nå. Jeg har hørt om et menneske som sa at hun ville utrydde fattigdommen i Norge hvis hun fikk bli med i regjeringa. Jeg har hørt om et menneske som lovet å ikke okkupere flere land etter at Østerrike og Sudetenland ble annektert i 1938. Og han jeg kjenner best, meg selv, har også brutt løfter og fortalt no' anna en sannhet. Det vet jeg. Å ha tillit til mennesker er derfor en farlig sak.
(Misforstå ikke mine overdrivelser - det finnes mange mennesker som tar godt vare på tilliten de blir vist.)

3. Hva får tro eller tillit til andre mennesker meg til å gjøre? Tenk selv over hva denne definisjonen av tro ville kunne fått deg til å gjøre hvis du sa at du trodde på mennesket. Ja, jeg tror at du finner positive ting, men jeg tror at du, hvis du leiter godt nok, finner litt for mye negativt. Visst bør du ha tro på mennesker, men ikke ubegrenset med tillit.

Nå har jeg kasta ut noen sære tanker om ordet tro, og de som sier at deres tro handler om mennesket, vil nok være kraftig uenig. Blogginnlegget mitt er ikke skrevet som noen slags protest, eller i tro på at jeg har den perfekte og ufeilbarlige definisjonen av tro, men som et nysgjerrig utspill. Altså ei utfordring til de av bloggens lesere, (som jeg ikke tror er svært mange,) til å fortelle om hvordan de definerer tro.

Jeg tror i alle fall det.