Glasshus og steinhus

Neste gang jeg er våken nok skal jeg fundere på disse spørsmålene:

• Hva er verst, å kaste stein i glasshus, eller å kaste glass i steinhus?
• Hva er det å kaste glass i steinhus et bilde på?

Men ikke nå.

Vikens egen 17. mai-tale 2009

av Asbjørn Håkonseth og Ingvild Gutubø Bogetveit

Kjære elever og personale på Viken: Gratulerer med dagen!

Jeg er egentlig ingen taler, men …

Slik var det noen som foreslo vi skulle begynne. Ja, for denne talen er rett og slett bygget opp av deres egne forslag. Vi har vårt kildemateriale her, hvis noen skulle betvile våre påstander.

Denne talen ligner altså på Grunnloven! Her er vi litt over 100 personer samlet. I går morges fikk vi i oppgave å skrive ned våre assosiasjoner til 17. mai, og vi har nå bearbeidet dem til å passe inn i denne talen.

På Eidsvoll i 1814 – dere kjenner historia – var 112 menn samlet for å lage Norges grunnlov og velge konge for den nye selvstendige staten. 57 av disse var embetsmenn. Det tilsvarer JPR, vokal og lyd. 18 var forretningsmenn (ansatte, klassisk, mbf) og 37 var bønder (musikal med barmen på farmen, musikkterapi, band, e-bolig).

Av representantene bør vi nevne Zacharias Mellebye, Omund Bjørnsen Birkeland og Ole Clausen Mørch.

15 personer var med i konstitusjonskomiteen som skrev utkastet til loven - tenk hvordan det hadde blitt om musikal skulle ha hatt denne oppgaven!

Nord-Norge var underrepresentert, akkurat som på Viken. I Nordland ble det ikke engang holdt valg, mens i Finnmark ble valget av representanter holdt etter 17. mai.

Men nå skal vi ikke skrive noen grunnlov her, det var talen det skulle dreie seg om. Men Ingvild, hva er din 17.mai-assosiasjon?

Korps korps korps …

Men hva tenker dere andre på Viken på når vi sier 17. mai?

(representant fra salen) Is, brus og pølser.

… og tradisjoner. 17. mai skal feires på én bestemt måte, og det er mange ingredienser som må være med for at det skal være ei vellykket feiring. 31 prosent av de som har svart har skrevet 17. mai-tog, 40 prosent har skrevet korps, musikk, eller korpsmusikk, og hele 63 prosent har oppgitt en eller annen form for mat eller drikke. Vanligst, med 60 prosent, er … riktig, is. 38 prosent har skrevet pølser, og skuffende 7 prosent går for brus. Det vil si at kun fire av 55 besvarelser oppgav brus som assosiasjon. I tillegg har én svart spekemat, og det var, som vi ser, riktig. Én har svart ertesuppe. Hvem var det?

Et annet viktig element i ei tradisjonsrik 17. mai-feiring er lekene. Dere har skrevet sekkeløp, potetløp, rebusløp, lykkehjul og kruttlappistoler. Vi kan skjønne at det er viktig for følelsen av glede og fest, men et spørsmål vi har stilt oss er for det første hva sekkeløp har med Grunnloven å gjøre, og for det andre hvorfor vi ikke er så gira på potetløp alle de andre festdagene.
Når vi nå bruker ordet festdager, kan vi regne alle dager hvor det er naturlig å bruke bunad. Den er også en viktig norsk festgreie, denne drakten som ikke bare viser at du er norsk, men også hvor i Norge du har tilknytning. I alle fall hvis du har peiling. På foreldredagen virket det som om enkelte her hadde full oversikt over forskjellene på Øst- og Vest-Telemarksbunader.

Men bunaden er også kjent for å bli i skapet alle andre dager. Den samiske nasjonaldrakten, derimot, brukes på vanlige gudstjenester. Hvorfor har de med samekofte lavere terskel enn de med bunad?

Det gjør vel egentlig ingenting, 17. mai-følelsen blir kanskje sterkere når vi finner fram bunaden fra innerst i skapet? Eller korpsuniformen. Den stemmer jeg for.

Er det andre ting enn disse tradisjonene som gjør 17. mai-feiringa spesiell?

Is, brus og pølser.

… og barnetog.

Dere har bedt oss om å ta med det som skiller den norske nasjonaldagen fra andre nasjonaldager. Vi er glade for at vi har barnetog i stedet for militærparader. Det er barnas dag, sier mange. Faktisk 31 prosent her. Barna er faktisk mer prioritert enn familien, for familie er det bare 24 prosent som nevner. Eh, det blir … 4 personer færre.

Barnas dag, det må være Henrik Wergelands skyld. Han hadde mye å si for hvordan feiringa av grunnloven startet som tradisjon. Tenk om han hadde vært russer! Wergelandskij? Vi gir utfordringa tilbake til dere.

Familie og barn er altså viktig. Men er det en bra dag å være kjærester på? Det har ingen skrevet, men Jølle, vi kjente igjen skrifta, har skrevet ”søte jenter”. To andre har faktisk skrevet ”mye sex”.

17. mai er korpsenes store dag. De er kanskje usynlige for mange i de 11 andre månedene av året, men i mai kommer de faktisk ut av skapet. For vår del er det selvsagt utenkelig å feire 17. mai uten korps, men det er nok en viktig del av dagen for de som ikke er korpsfrelste også. Hva hadde 17. mai-toget vært uten korps? Et demonstrasjonstog?

Det er også dagen da vi ser flest norske flagg. 35 prosent av oss har skrevet opp enten flagget, eller flaggfargene. Men hva betyr flaggfargene?

De eksakte fargene i det Norske flagget er fastsatt av Utenriksdepartementet etter Pantone-systemet. Den røde delen av flagget skal ha fargen PMS 032U, mens den blå delen har fargen PMS 281U.

Pantone Inc. er et firma basert i Carlstadt, New Jersey, USA som er særlig kjent for sitt fargereferansesystem Pantone Matching System (PMS). Firmaet tilvirker også fargestoffer for industrien, både til bruk i trykkfarger, maling, tekstiler og plast. Firmaet ble etablert i 1962.

Pantone Matching System benyttes ofte for å fastsette offisielle referanser for fargene i flagg. Takk til Wikipedia.

Nasjonaldagen er en naturlig dag å minnes krigen, og alle som døde for friheten i årene 1940-1945. Dette er en viktig del av 17. mai-programmet i de fleste kommuner, og leder oss videre til neste punkt.

Is, brus og pølser!

… og nasjonalfølelse.

Det at vi feirer vår nasjon og vår felles grunnlov gir oss en helt spesiell følelse av fellesskap. Alle går i bunad og alle, eller, nesten alle, deltar på sekkeløp. Noen av dere har skrevet ”nasjonalfølelse” som stikkord, men hva er det som skaper den norske identiteten? Alexander Rybak?

Selve 17. mai-feiringa kan være et utgangspunkt for dette spørsmålet. Vår grunn til å feire er at vi har vår egen grunnlov, og dermed vårt eget land. Vi er stolt over tradisjonene, kulturen, naturen og historien. Vi er glad for at vi har de nasjonale verdiene som vi har, deriblant frihet og demokrati, som jo er grunnlovsfestet.

Identiteten vår var truet i da Norge var okkupert av Tyskland. Eller, som vi har lært å si av russerne, vi var okkupert av nazistene. De tok fra oss selvråderetten, friheten og demokratiet. Derfor er det viktig å ikke bare feire nasjonen vår, men også minnes den tiden da nasjonen, identiteten og friheten ble undertrykt, samt hedre alle de som døde i kampen for at vi skulle få beholde disse rettighetene.

Vi nærmer oss begrepet nasjonalisme. Nasjonalisme er et ord som både er positivt og negativt ladet. Vi bør være glade for at nasjonalismen slik den har vokst fram i Norge, i hovedsak har skapt positive resultater, i og med at den på 1800-tallet bidro til norsk uavhengighet og større og større grad av demokrati. I 1905 løsrev vi oss fra Sverige, og i 1913 hadde alle nordmenn og -kvinner stemmerett.

Men den negative nasjonalismen har også vært til stede i Norge. Ikke glem at samene og romanifolket ble forsøkt assimilert, at den opprinnelige Grunnloven ikke tillot at jøder fikk komme inn i Norge, og at Norge også i dag blir beskyldt for økende antisemittisme.

Det neste stikkordet har en sammenheng akkurat med jødeparagrafen.

Is, brus og pølser!

også kalt: at vi kan kritisere Grunnloven.

Selv om vi feirer Grunnloven på dens egen dag, betyr ikke det at vi feirer alt den sier, skriver en av oss. Vi skal for eksempel ikke feire at Eidsvollsmennene nektet jøder adgang til riket. La oss feire at vi har vår egen Grunnlov i vårt eget land, som vi har medbestemmelsesrett over gjennom demokratiet. Vi kan si hva vi vil om loven, fordi den gir oss ytringsfrihet, og vi kan stemme på enten de som vil endre den, eller de som vil beholde den slik den er. Det er verd å feire!

I tillegg til at vi feirer vår egen Grunnlov, er det også viktig å se utover. Å feire vår egen frihet må ikke bety å heve oss over og glemme de som ikke har de rettighetene vi har. Haba na haba-utvekslingen har latt oss se inn i en verden vi ikke ser så mye til, og det samme har studieturen vår til Russland. Husk at det at vi feirer rettighetene våre, også betyr at vi unner andre dem.

Nå er manuskriptet kommet over på den fjerde A4-sida, og det tar vi som et hint til at vi kan begynne å konkludere. Vi har kommet fram til at Viken-elevene er:

• tradisjonalister
  
• barnlige
• nasjonalister, i større eller mindre grad - vi liker bedre å synge norske sanger enn afrikanske frihetssanger i toget
• litt klar over at vi har det veldig bra
• glade i frihet
• pent kledde

Det er dessuten tankevekkende at 63 prosent nevner noe spiselig, mens 9 prosent, det er 5 av 55, nevner Grunnloven. Det er heldigvis flere som nevner Grunnloven enn de som nevner sex.

Selv har vi som talere opplevd at det er lettere å holde 17. mai-tale om Grunnloven, frihet og demokrati enn om is, brus og pølser.

Nok om det. Håper dere har spist mye likevel. Igjen, gratulerer med dagen!

Løftebrudd

Jeg trekker tilbake løftet om å blogge om alt. Poenget var å fortelle om den fantastiske følelsen av å rett og slett bli bedre kjent med Norges geografi. Og det fikk jeg gjort.

Og Paristuren?

Masse kunst. Masse gåing. Masse bra vær, og masse tid sammen med Therese. Masse glede - og en del frustrasjon ...

Sauda tur retur rundtur

Som lovet - blogginnlegg om første reise blant de tre:

Koret Via Vitae besøkte Viken i januar. Det er et samlingsbasert kor, som har øvelser her og der, og denne gangen hos oss, og benyttet anledningen til å invitere nye sangere. Det fikk de. Meg også.

Men av de 10 nye interesserte var det bare to som kunne være med på den neste samlinga, Sauda 27.-29. mars. Så jeg og Ingvild GB lette oss gale på den enkleste reisemåten og prøvde å holde oss unna fly. Det gikk bra. Men det ble langt å reise.

Fredag 27. mars. Klokka er 03.15, alarmen går og jeg står opp og dusjer. Klokka er 03.45 og Ingvild banker på døra i det jeg er helt klar. Klokka er 04.33 og toget forlater Gjøvik stasjon, klokka blir 15.02 og vi er i Stavanger.

I mellomtiden har jeg sett helt nye deler av Norge. Toget gir som alltid nye opplevelser, selv om jeg har kjørt sørover langs E18 før. Traséen til Sørlandsbanen går mye lengre inn i landet.
Jeg har sett hvor flatt Jæren faktisk er. Og at det er mindre snø der enn på Gjøvik. Helt snøfritt, faktisk, våronna er i gang. Jeg har sett dobbeltsporarbeid langs linja inn mot Stavanger mens toget står og venter på at lokaltogene skal passere. Det gjorde meg glad. Og så har jeg sett fire-fem bygater i Stavanger, og fått inntrykk av at det er en fin by.

Å komme ombord på båten som skulle ta oss til Sauda var forferdelig. På en full båt, hvor man måtte bestille billett på forhånd, var det masse unger som skravla og bråka. Det var verre enn matsalen på Viken. Det var heldig at hele reisefølget vårt, som ble fordoblet da vi kom til Stavanger, kom med båten, siden en av oss hadde glemt å bestille og var nummer 43 på ventelista.

Etter hvert som båten anløp havner her og der i Ryfylke, ble båten tommere og barna skravla mindre. Men da var der to menn som ble mer og mer høyrøsta på grunn av det de hadde i baklomma, som de stadig tok en slurk av.

Så var vi altså i Sauda. Selve korhelga skal jeg fortelle mer om seinere, her er det altså opplevelsen ved selve reisa som var fascinerende.

Så skulle vi jo hjem også. En slektning av Ingvild, bosatt i Etne, kom og henta oss i Sauda og kjørte oss den halvannen time lange turen til Etne, slik at vi kunne ta Haukeliekspressen til Oslo. Det gikk vel fort i vestlandske svinger på vestlandske veier, men det måtte visst til, for vi venta ikke veldig lenge på bussen.

Det å reise langs de røde strekene på norgeskartet gir en ny innsikt, kartet slutter å være flatt, man ser at det er fjell og snø mellom Hordaland og Telemark. Og at Telemark er ganske mye fjell og snø. Jeg har fått satt steder i perspektiv til hverandre. Før tenkte jeg at Sagavoll fhs lå en anonym plass i en viss radius fra Oslo, nå vet jeg at den ligger på Gvarv, og at bussen fra Haugesund til Oslo kjører forbi. Den bussen som er i Oslo 22.20, slik at man må vente ei stund på 00.07-toget til Gjøvik, som er framme 02.06.

Da er det godt å komme tilbake og legge seg i senga si.

Bakbaklengs

I helga var jeg i Sauda.

Tirsdag til torsdag var jeg på turné til Vest-Telemark og Sørlandet.

Og neste uke skal jeg til Paris.

Igjen.

Jeg lover å skrive fyldige blogginnlegg om alt sammen, men det er en ting som jeg må fortelle med en gang.

Det er noe HELT baklengs. Eller så var problemet at det ikke var baklengs i det hele tatt.

Forrige gang jeg tok toget fortalte jeg at jeg satt i motsatt retning av kjøreretningen hele veien. Når jeg nå skulle ta Sørlandsbanen, hadde jeg blitt fortalt at toget kjører inn på stasjonen i Kristiansand, og rygger ut igjen for å fortsette mot Stavanger. Så jeg var forberedt på å sitte baklengs fra Kristiansand til Stavanger.

Men da vi var kommet til Kristiansand, gikk konduktøren gjennom vogna og tråkket på en pedal og snurret setene rundt, to og to om gangen, slik at vi plutselig satt andre vei.

Hvorfor gjør de ikke det på type 73-togene på Dovrebanen? Synes ikke konduktørene der at det er noe gøy? Det så da veldig gøy ut ...

Forvirret, ble jeg. Og det er jeg ennå, ei uke seinere.